De frivillige og særdeles kompetente personene som «jobber» for Lær Kidsa Koding (LKK) er nok en gang ute med et interessant perspektiv på hvordan koding og programmering kan være et verdifullt supplement og metode for å heve kunnskapsnivået i den norske skolen. Artikkelen fokuserer på matte hvor skoen ser ut til å trykke mest, men koding i skolen bør ses på som tverrfaglig og inngå som en naturlig del av undervisningsopplegget.
En ting som påpekes i artikkelen er norske elevers «frykt» for matte og at faget oppleves som skummelt og vanskelig. Med et slikt utgangspunkt er det kanskje ikke rart at elever scorer dårlig når de får en prøve foran seg og en tidsfrist på å fullføre. Nå scorer riktig nok Norge relativt godt på «kos» og «hygge» i Pisaundersøkelsen, og det er ikke noe galt i å ha det gøy samtidig som man lærer! Derfor er det viktig at vi bruker de ressurser som er tilgjengelig og ser på hvilke «lavthengende» frukter vi kan høste. Bevegelsen LKK er i høyeste grad en slik en og de sitter med praktiske erfaringer gjennom kodeklubber og kodetimen som stat, kommune og skoler snarest må involvere seg i.
Momentet rundt kodetimen må utnyttes – koding i skolen
Det er ikke vanskelig å se for seg at opplegget rundt Kodetimen kan videreføres som en integrert del av undervisningen og lære elevene matte gjennom praktisk koding. Med faglig opplegg på ulike nivåer vil et slikt fokus ha positive effekter på de som opplever matte som «skummelt» og gi de sterke elevene større variasjon og utfordringer. At den digitale kompetansen også styrkes gjør dette til en vinn,-vinn situasjon som skolenorge er nødt til å ta fatt i. Det blir uhyre spennende å se og høre på tilbakemeldingen fra de mer enn 70 skolene som har meldt inn sin deltakelse i kodetimen og om momentet fra dette kan videreføres også etter 9.-13. desember.